Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Forsoning og rettferdiggjørelse
I forordet til boken "Rettferdiggjort av tro" (1938) av Olav Valen-Sendstad står det som følger:
"Det er mitt inderlige håp til Gud og vår Herre Jesus Kristus at denne bok må bli en og annen til åndelig velsignelse. Jeg vet vel at mange ikke
vil finne stort i den, særlig av dem som tror at hele kristendommen består i å psykologisere, d.v.s. grave i sine egne hjerter, analysere sine
åndelige tilstander og bare være opptatt av seg selv. Men kanskje jeg tør tro at sjeler som er utkjørt av denne moralisme, lovtrelldom, psykologisme
og analyse av sjelivet, ville finne hvile for sine hjerter i et Ord som graver i GUDS HJERTE, i et ord som søker å vise at frelsens grunn ligger
utenfor dem. For å grave i sitt eget hjerte, det gir ikke annen høst enn den som er til dom og død. Men å grave i Guds hjerte, d.v.s. i Guds ord, den
Hellige Skrift, det gir en høst til tro og evig liv."
Med et sterkt ønske bønn om at flere vil oppleve samme velsignelse som eg alltid får ved å stanse/tvele ved dette livets vann, vil eg i passelige
avsnitt dele med dere fra boken
"ORDET SOM ALDRI KAN DØ (1949) av samme forfatter.
Alt fra et kapittel med overskriften" FORSONING OG RETTFERDIGGJØRELSE".
Innledning del 1.
"De to ord "forsoning" og "rettferdiggjørelse" dekker selve hjertepuktet i evangeliet. Den teolog og predikant som her går feil, blir ikke bare
selv utenfor nådens liv og lys i Guds Sønn, men vil også forføre de sjeler som han er satt til å lære og forkynne frelsens og nådens budskap for. Og
la det være sagt med en gang: Det er uhyggelig hvor få teologiske lærere og hvor få prester og predikanter det er i den protestantiske kristenhet, som
synes å ha grepet dette hjertepunkt såvel for sitt personlige Gudsforhold som for sin forkynnelse for andre. Vi lever i en tid da evangeliet holder på
å komme bort i en malstrøm av kristelige fraser og religiøs filosofi, og vi ser en nyprotestantisk kristenhet som i stigende utstrekning holder på å
gli tilbake i den kristendomsforfalskning som reformasjonen overvant. På alle hold innen nyprotestantisk kristenhet griner imot en fra bøker og
prekestoler, tankegods og oppfatninger som har et dypere indre slektskap med den romerske kirkes teologi enn med reformasjonskirkens. Og det gjelder
også læren om forsoning og rettferdiggjørelse."
fortsettes......
Bror
[Redigert den 3-4-2005 av Bror]
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei bror. Jeg setter stor pris på at du deler andakter og oppmuntrende artikler. Men, jeg lurte bare på om du har avklart opphavsrettigheter til denne
boken. Hvis ikke så er større gjengivelser (alt over sitering for å understreke ting du selv skriver) desverre ulovlig. Personlig kunne jeg noen
ganger ønsket at alle kristne bøker var frigitt opphavsrettigehter, så man fritt kunne distrubiere, men slik er det nå ikke. Hva angår andaktene fra
Rosenius som du har delt i lengre tid så er disse allerede tilgjengeliggjort på nettet av forlaget selv, så det stiller seg annerledes.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Copyright
Takk for berettiget bekymringsmelding!
"Forsoning og rettferdiggjørelse" ble utgitt i et lite hefte på
15 sider i 1997.
Utgiver er Jan T. Skonnord
Adresse: Høysetbakkane 159 - 3748 Siljan
Layout og trykk:
J.P. Johansen as. Trykkerigården - Skien
Jan T. Skonnord er Adventist. Han har spredd dette heftet
gratis til mange. Fikk selv en del til utdelig i SDA-miljøet.
Dette er etter min mening en øyeåpner av de sjeldne.
Heftet er ikke merket med Copyrigt-tekst. Men eg vil for sikkerhets skyld sjekke tilatelsens tilatelse før eg fortsetter å
sitere fra heftet.
Det er etter det eg forstår E.A.Eikenes forlag Stavanger som i dag har copyright på litteratur av Olav Valen-Sendstad.
De har gitt ut Biografien om Valen-Sendtad v/ Ole Bjørn Høiesen samt Olav Valen-Sendstad samlede verker i 5 bind.
Er forøvrig enig i at kristen litteratur ikke burde ha "streng"
copyright begrensning når det gjelder sitering og bruk av stoffet. Men forlagene er jo for det meste avhengige av å eksistere økonomisk av å selge det
de trykker.
Skulle noen av oss som skriver her på forumet komme til å havne i "gråsonen" er eg glad for å få en redigjørelse om nettstedet er "ansvarlig" eller
den som poster innleggene. 
Mvh Bror
|
|
|
Gunnar
Grunnlegger
Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet
Humør: Liten mann, med en stor Gud.
|
|
Hei bror.
Slik jeg har forstått det, så er det nettstedet som sitter med hovedannsvaret for ev. brudd på åndsverksloven.
Gunnar.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Avklaring
Jan T. Skonnord fikk tillatelse av Aksel Valen-Sendstad til å trykke dette kapitlet fra boken "Ordet som aldri kan dø."
Aksel er sønnen til Olav.
Har i dag klarert med utgiver av heftet at det var helt greit og gledelig at eg deler dette velsignende innholdet med medlemmer/besøkende her på
forumet.
Ser fram til det!
Mvh Bror 
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Forsoning og rettferdiggjørelse
Innledning del 2
"Er de to ord "forsoning" og "rettferdigjørelse" to navn for SAMME sak, eller navn for FORSKJELLIGE saker? Et sikkert kjennemerke på om en teolog
og predikant betrakter dem for SAMME sak, er om en nekter, avsvekker eller bortforklarer Guds dom og vrede over synden. Den som det gjør, vil
automatisk hevde at en stedfortredende soningslidelse er overflødig, og vil i forsoningen bare se noe såkalt subjektivt, nemlig at et menneske som
ikke før har trodd på Gud, nå begynner å tro på ham og dermed forliker seg med Gud etter Jesu forbilde eller ved tilskyndelse av Jesu "åpenbaring" av
kjærlighetslivets vesen. Den derimot som regner med Guds dom og vrede over synd som en fryktelig virkelighet, vil også komme til å regne med Kristi
stedfortredende soningslidelse slik som Skriften gjør det.
Nå er det ikke skygge av tvil om, at etter Skriften er forsoning og rettferdiggjørelse to FORSKJELLIGE ting. For i forsoningen dreier det seg om at
Jesus Kristus bærer verdens synd og lider Guds dom og forbannelse over synden i vårt sted, men i rettferdiggjørelsen dreier det seg om at en synder
som tror på Kristus, av Gud får syndernes forlatelse og tilregnes Kristi rettferdighet. Men denne forskjell hindrer ikke at de har noe FELLES, og det
som er felles, er en bestemt guddommelig HANDLEMÅTE og TENKEMÅTE som heter TILREGNING: ved soningen og forsoningen blir Jesus Kristus TILREGNET
verdens synd for å bære den og lide dens straff, ved rettferdiggjørelsen blir synderen TILREGNET Kristi rettferdighet(lydighet) for ved den å
innsettes i barnekåret hos Gud. I begge fall er således den bestemte guddommelige handlemåte- og tenkemåte som heter tilregning, så og si den tapp
hvorom hele frelsens hemmelighet dreier seg.
Derfor er "tilregning" selve nøkkelen til det sanne lys over forsoning og rettferdiggjørelse." (Olav Valen-Sendstad)
fortsettes...... (innholder noen klare skriftord for saken)
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Forsoning og rettferdiggjørelse
Innledning del 3
"Tilregning er selve nøkkelen til det sanne lys over forsoning og rettferdiggjørelse. Da dette er et meget viktig punkt, ja det springende punkt,
vil jeg alt innledningsvis peke på noen klare skriftord for saken.
Således heter det om forsoningen i Esaias`profeti om den lidende Messias: "Han ble regnet (tellet) blant overtredere, han som bar manges synd"
(Es.53,12) - et ord Jesus selv uttrykkelig henviste til som noe der skulle oppfylles på ham (Luk.22,37). Og Paulus bruker sterke ord: "Han som ikke
visste av synd, ble gjort til synd for oss" (2 Kor.5,21), idet meningen er at Gud "gjorde ham til synd". Og de bibelske ord som sier at Jesus bar våre
synder (f.eks. Johs. 1,29;
1 Pet.2,24), innebærer at synden så å si utenfra ble overført og henført på ham, altså tilregnet ham. Og når det i det store soningsforbilde heter, at
ypperstepresten skulle legge sine hender på offerdyrets hode og bekjenne folkets synder over offerdyret, og således la offerdyret bære folkets synd
(3. Mos. 16,21), så dreier det seg selvsagt ikke om en art stofflig overførelse av synden, men om en MORALSK STEDFORTREDEN (Substitusjon) som en av
Gud innstiftet ordning og som en ordning innen hvilken Gud selv vil være virksom med sin nåde. Det dreier seg altså om det som ligger i ordet
TILREGNING av synd og dom og straff (skyld).
På lignende måte er det med RETTFERDIGGJØRELSEN:
I Rom.4, som er det store hovedkapitlel om Guds rettferdiggjørelsesakt i N.T., bruker Paulus ordet "tilregne" hele 11 ganger. Og når det her sies at
den synder som tror, tilregnes RETTFERDIGHET, da er det fullkommen klart av dette kapitel at det menes: Gud regner og anser en synder for å være hva
han ikke er i seg selv, nemlig rettferdig. Jeg skal siden komme litt mere tilbake til Rom.4. Men her skal vi ta vårt utgangspunkt: Hva vil det si at
Gud tilregner?
(Olav Valen-Senstad)
fortsettes....
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva vil det si at Gud tilregner?
"I alminnelighet kan vi si at betydningen av det bibelske uttrykk "tilregne" (chaschab, logizomai) er at noen teller, regner, tenker, anser eller
holder noe for å være noe, hvorved det er underordnet om det faktisk forholder seg så som man tenker at noe er. Og denne betydning er det Paulus
også forklarer i Rom. 4. For i v. 17 bruker han ord som synes å være en definisjon av hva tilregning er på Guds side: "Gud nevner (betegner, kaller)
det SOM IKKE ER, SOM OM DET ER TIL".
Hva er det da som ikke er til, men som Gud nevner som om det er til? Herpå svarer Skriften med fulkommen klarhet:
I forsoningen: Kristi synder ER IKKE TIL, for han har aldri syndet og viste ikke av synd og var uten synd og syndighet. Men all den synd som er i
verden, og som Jesus ikke har naturlig del i og ikke har gjort, den nevner Gud over sin Sønn som om den var til som HANS synder, enda han ikke var
noen synder, og gjorde ham til syndebærer.
I rettferdiggjørelsen: Synderens synd ER TIL, men vår rettferdighet for Gud ER IKKE TIL, for vi er skyldig til dom og vrede. - Men den ugudelige
som tror, tilregnes rettferdighet, sier Paulus (Rom.4,5), dvs. at Gud nevner og kaller synderen for rettferdig i Sønnen, enda han ikke er rettferdig i
seg selv, og således gjør han oss rettferdige i Kristus." 
(Olav Valen-Sendstad)
fortsettes.....
Mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvem som er gjenstand for den Guds handlemåte som heter tilregning.
"Det fremgår for så vidt av det vi alt har anført fra Skriften.
Denne handle- og tenkemåte bruker Gud i forsoningen overfor Kristus, sin Sønn - og i rettferdiggjørelsen overfor syndere og ugudelige som tror på
Kristus. Det er altså en handle- og tenkemåte Gud bruker først og sist til vår forløsning, og for å virkeliggjøre STEDFORTREDELSENS nåde.
For uten at Guds Sønn blir tilregnet synden, blir det heller ingen soning og forsoning - og uten at syndere blir tilregnet Kristus til rettferdighet,
blir det intet barnekår og ingen nådestand for syndere hos Gud. Men idet Gud bruker tilregningens handle- og tenkemåte overfor Kristus og overfor
syndere, fullfører han NÅDENS HEMMELIGHET.
Nå bør det ikke undre oss at så mange tar anstøt av dette,
og finner at dette er både moralsk anstøtelig og intellektuell dårskap. Jeg fikk en gang et fnysende brev fra en mann som hadde lest seg rødglødende
av raseri over noe jeg hadde skrevet om tilregningen, og han skrev: "Kan De virkelig som en fornuftig mann tro at Gud går omkring med den slags
narrespeil og innbiller seg selv og andre at Kristus var en synder når han faktisk ikke var det, eller at en synder er ren og rettferdig når han
faktisk ikke er det?" Den mannen var teosof, og for så vidt kunne man ikke vente annet av ham. Men jeg kunne uten vanskelighet ha anført for dere et
utall av sitater fra teologiske professorer og kjendte kristelige skribenter som tar like meget anstøt av dette - og det i kristendommens navn. Jeg
kan bare minne om - for Nordens vedkommende - Wallenstrøm og hans tilhengeres mange heftige utfall mot Skriftens lære om tilregningen i forsoning og
rettferdiggjørels. Og jeg vil tillate meg å gi et sitat etter den kjente Wallenstrøm-mann, den her i Norden meget hørte og meget leste skribent,
Misjonsforbundspredikant Frank Mangs. Han skriver i sin bok "Synd og sannhet", utkommet i Oslo 1935, s. 46 fg.:
Han polemiserer mot "to villfarelser" angående det som heter "et rent hjerte", og den ene villfarelse er syndfrihetslæren, til tross for at Mangs
selv kommer syndfrihetslære betenkelig nær; den annen villfarelse skal være læren om rettferdiggjørelse av tro. Først gjengir Mangs denne lære
således:
"Når Gud gjennom Kristi blod ser på det onde, urene hjerte, anser han det det for rent. Kristus er ren i mitt sted, og når Gud ser meg gjennom
Kristus, blir selve ormehiet en Herrens helligdom", og føyer han så til: "selvom man ikke alltid uttrykker seg fullt så krasst, har man allikevel den
samme grunnanskuelse".
Denne forvrengte gjengivelse av den bibelske lære om rettferdiggjørelsen bruker deretter Mangs som bakgrunn til å forklare oss den rette mening med
å få et rent hjerte. Og her får vi høre: "jeg undrer meg på om en husmor er fornøydd med en slik lære (næmlig læren om tilregnet renhet) i det
praktiske liv. På bordet ligger en duk som er smussig. Er hun fornøyd med å ta på seg et par farvede briller for at hun ikke skal se flekkene på
duken? (Mangs mener altså at Guds tilregning av rettferdighet i Kristus er å sammenligne med narrebriller). Er hun fornøydd med å innbille seg at
duken er ren endog hun vet at den i virkeligheten er skitten? (Mangs mener altså at tilregning er det samme som at Gud innbiller seg noe som ikke er
virkelig). - Nei, på ingen måte! - Hun tar såpe og vann og bearbeider duken til den er ren. Da er hun fornøyd, men ikke før. - Tror du at renhetens og
sannhetens Gud er mindre nøyeregnende? - Aldri! - Et rent hjerte betyr ikke bare en teoretisk renhet, men en praktisk renhet."
I disse ord av Mangs møter vi den vidt utbredte, sjebnesvangre foreteelse som heter sammenblanding av rettferdiggjørelse og helliggjørelse - en
sammenblanding for hvilken paven i Rom er hovedanfører, og som fører til den mest sjelefordervede trelldom under loven og den mest åpenbare
tilintetgjørelse av nåden som nåde, og av evangeliet som evangelium. Her blir ikke nåden og nådevirkningene holdt fra hverandre, men Guds nåde går opp
og under nådevirkninger i vårt hjerte. Her er ikke lenger tale om tilregnet nåde, kun om inngytt nåde. Her gjøres det ende på at barnekåret hos Gud
grunner seg på en dom og benådningsakt i GUDS HJERTE, og isteden begrunnes vårt barnekår på noe som skjer i VÅRT HJERTE. Istedenfor en guddommelig akt
i himmelen settes en gudvirket nåde- eller kraftprosess i vårt hjerte. Og dermed forledes sjelene av slike nyprotestanter NØYAKTIG som av den romersk
katolske kirke til å OPPGI alle urokkelige grunner for frelsesvissheten og til isteden å grunne sin salighet på det som skjer inni oss av
nådevirkninger. Forskjellen er kun at katolikkene grunner frelsen på "inngytt nåde", mens nyprotestantene taler om inngytt "kraft". Dette er den
giftigste forførelse som skjer i hele kristenheten. For det er og blir en katolsk lære at rettferdiggjørelsen er en prosess i vårt hjerte, hvorved Gud
selv inngyter, gir, skaper og virker renhet og rettferdighet i VÅR NATUR. Gud inngyter også nådevirkninger og kraft i de troende, men dette er ikke
frelsend grunn. For er nådevirkninger og inngytt kraft frelsens (barnekårets) årsak og grunn, da er det for ALLTID ute med muligheten av å bli frelst
av Guds nåde alene, ved Kristi fullbrakte verk alene og ved troen alene. Da henvises vi til å grunne vissheten om vår nådestand på det som virkes i
vårt hjerte og ikke på forsoningen ved Kristi lovoppfyllelse og straffelidelse."
(Olav Valen-Sendstad)
fortsettes.......
Mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Er den guddommelige tilregning å sammenligne med et narrespeil?
Del 1
"Er den et innbildningsprinsipp i Gud?
Se engang på forsoningen. Hvis Gud hadde utsett og utvalt seg en som bare var et menneske, og som var et hellig og godt menneske, en pryd for
menneskeheten, en edel og ren mann som ingen kunne laste - og så hadde skjelt, dømt og forbannet ham for synder han ikke hadde begått, så kunne man
sagt: dette er urettferdig, det er usannhet, det er grusommhet. Men noe slikt har Gud ikke gjort. Men han "sendte SIN SØNN i syndig kjøds lignelse og
for syndens skyld og fordømte synden i kjødet" (Rom.8,3).
Og idet Gud sender og hengir sin enborne, dyrebare Sønn i vårt kjød, så kan man nok si at Guds er et menneske, men over alle ting er og blir han til
eveig tid GUDS SØNN, Faderens like i vesen, ære og makt, sann Gud av sann Gud. Og da opphører det tomme snakk om urettferdighet hos Gud. For da blir
det klart at det er GUD SELV som i en evig kjærlighet trer i bresjen for sin falne skapning, og at det er GUDMENNESKET - og dermed Gud selv - som
tilregner seg og tilregnes våre synder, for å bære vår skyld og straff, og for således i vårt sted og på våre vegner å gjøre soning og forlikelse. For
han som ble korsfestet med våre synder, var "herlighetens Herre". ( 1.Kor. 2,8).
Forsoningens hemmelighet er at Gud i sin kjærlighet selv blir menneske, så at Gud på menneskers vegne soner hellighetens dom og vrede. Og det er
ikke lenger urettferdighet, men evig, selvhengivende kjærlighet. For Gud er en fortærende hellighets ild mot synd og ugudelighet, og ingen kan redde
seg av hans hånd hvis han ikke selv redder oss. Derfor betyr Kristi kors - satt på spissen - at GUD FRELSER OSS FRA GUD, og at den som ikke mottar
GUDS FRELSE fra Gud, skal for evig hjemfalle til Guds vrede.
De som kaller slikt narrespeil, er Gudsbespottere.
For det kan være sant og riktig nok, at da Gud tilregnet Sønnen verdens synd, da ble Kristus ansett av Gud for å være noe han ikke var i seg selv,
nemlig en tilregnet SYNDER.
Men så langt fra å være et innbilningsprinsipp i forsoningen, var dette forsoningens VIRKELIGGJØRELSESPRINSIPP. For at våre synder ble tilregnet
Jesus, overført og lagt på ham, var nok en TILREGNET ÅRSAK, men det hadde en VIRKELIG FØLGE
og VIRKNING, nemlig at han døde. Etter sin hellige syndfrihet og lovoppfyllelse skulle han egentlig ikke ha smakt døden. For den som gjør Guds vilje,
skal leve, sier Jesus selv (Luk.10,28).
Men skulle det være virkelig at han bar synden, så måtte det bli virkelighet at han døde. Og hans død er intet skyggeverk, ingen innbildning. Hans
død er vår forsoning med Gud, vårt frihetsbrev, vår ankergrunn.
Hold fast på det: Tilregningen av synd til Jesus Kristus er forsoningens virkeliggjørelses-prinsipp, og ikke som Gudsbespotterne sier, et
narrespeil."
(Olav Valen-Sendstad)
fortsettes.....
mvh Bror
[Redigert den 17-4-2005 av Bror]
[Redigert den 28-8-2006 av Bror]
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
"Kan De virkelig som en fornuftig mann tro at Gud går omkring med den slags narrespeil og innbiller seg selv og andre at Kristus var en synder når han
faktisk ikke var det, eller at en synder er ren og rettferdig når han faktisk ikke er det?"
I fare for at folk ikke vil omtale meg som en "fornuftig mann" etter dette; ja. Fjern ordene om "narrespill" og innbilning, og jeg trur dette. For :
Han var ren, men sonet som om han ikke var det. Jeg er skitten, men slipper soningen som om jeg var ren.
Og mer enn det; gjennom hans forsoning er jeg rett og slett BLITT REN. Like mye som Jesus ble tilregnet synd, så er jeg tilregnet renhet. 
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Reformasjonens hovedsak
Den lutherske reformasjons hovedsak ifølge kardinal Bellarmine: - en iboende eller ikke iboende rettferdighet?
Fra Konkordieboken:
"Det er falsk å lære at troen ikke henholder seg til BARE Kristi lydighet, men derimot til hans guddommelige natur slik den bor og virker i oss, og
at det er ved denne iboen I OSS vår synd blir tildekket for Gud."
"Vi frelses ved Kristi rettferdighet UTENFOR oss selv - ikke ved en rettferdighet som er iboende vår person."
Det skal bli spennende å se hvilken pave som blir valgt.
Dersom det blir "panserkardinal" Ratzinger fra Tyskland blir det han som skal innskjerpe den ødeleggende katolske lære om rettferdiggjørelsen. Det er
forstemmende hvor tause "hyrdene" i den protestantiske leir er blitt.
Men vi kan trygt forvendte at Gud også vil oppfylle profetiene i Åpenbaringen 14,6: Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet.
Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.
Hører vi nøkkelrasling her? Kan vi høre en myndig stemme si:
Det er stengetid mine herrer!
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Et narrespeil?
Del 2
"På lignende måte, bare helt omvendt, er forholdet også i rettferdiggjørelsen: Den ugudelige som hører evangeliet om Guds Lam og verdens
syndebærer, og fatter tiltro til dette budskap, blir tilregnet troen til rettferdighet.
La oss derfor her allerførst fastslå overfor all katolsk og nyprotestantisk teologi og forkynnelse: Det er likefrem forvrenging av evangeliet å
pådytte Gud at "han gjennom Kristi blod ser på det onde, urene hjerte, og anser det for rent" og at "når Gud ser meg gjennom Kristus, blir selve
ormehiet en Herrens helligdom". For sannheten er nettopp den stikk motsatte: når en synder flyr til sin Forsoner, da ser Gud NETTOPP IKKE PÅ DET ONDE
HJERTE; men Guds sonende kjærlighet, som skjuler en mangfoldighet av synder
(jvf. Sal. 32,1; 1. Pet. 4,8), tildekker og skjuler synderen i Kristi blod og rettferdighet. Derav følger nok at Gud i Kristus anser oss som om vi
aldri har syndet, men det følger ikke derav at Gud anser vårt hjerte for å være rent i seg selv. For idet Gud ser et syndsforfervet hjerte klamre seg
i tro til Jesus, så ser Gud ikke lenger hverken på hjertet eller på troen, men på troens GJENSTAND, og skjenker oss for denne gjenstands skyld, for
Jesu skyld tilgivelse og syndutslettelse, rettferdighet og barnekår, Gudsbehag og nådestand.
Er da denne tilregning av rettferdighet en guddommelig innbilning og et narrespeil? Ingenlunde. Det er Guds nådes og barnekårets
virkeliggjørelses-prinsipp. Og nettopp som et slikt virkeliggjøselses-prinsipp nevner Paulus tilregningen i Rom. 4,17: "Han gjør de døde levende, og
nevner det som ikke er til, som om det er til".
Her ser du sannheten: syndere og ugudelige, som er DØDE i overtredelse, blir LEVENDEGJORT idet han nevner og regner Kristi rettferdighet over dem
ved troen på Jesus. Det sier Paulus med de klareste ord i Kol. 2,13: "Eder som var døde ved eders overtredelser... eder gjorde han levende... idet han
tilga oss alle våre overtredelser", og Ef. 2,5: "Han gjorde oss levende med Kristus enda vi var døde ved våre overtredelser" - av nåde er I frelst."
Det er ikke noe narrespeil. Men denne BENÅDNING blir virkeliggjort i HIMMELEN (Ef. 2,6) som en tilregning i Guds hjerte, idet han utsletter av sitt
minne alle våre synder og kommer dem ikke mer i hug (Es.61,10) - og det virkeliggjøres PÅ JORDEN, idet Gud selv antar seg synderen gjennom evangeliets
hørelse og tro, således at han skal BLI LEVENDE,
dvs. født påny og bli en ny skapning.
Vel er altså rettferdiggjørelse og gjennfødelse to forskjellige ting: det første skjer som en ren nådens akt i HIMMELEN hvorved vi tas til nåde ved
troen på Kristus og får alle synders forlatelse og blir tilregnet en ny rettferdighet,
det annet (gjenfødelsen) skjer PÅ JORDEN som en umiddelbar ledsagende, guddommelig nådegjerning i våre hjerter. Det er to forskjellige ting, og derfor
skal de sondres og skjelnes, men de skal hverken skilles eller sammenblandes. For Gud levendegjør eller nyskaper, gjenføder og nydanner oss BARE idet
han tilgir oss og tilregner oss Kristi rettferdighet. Så langt altså fra å være et narrespeil og en innbildning er dette en så salig virkelighet at
Johannes sier: "Den som tror på Sønnen, HAR EVIG LIV",
og Jesus sier: "Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet."
Ved syndernes forlatelse og tilregningen av Kristi rettferdighet blir vi altså BÅDE benådet OG levendegjort: benådet fra alle synder og
overtredelser, tross all vår ugudelighet og synd, antatt som av døde - og vi blir levendegjort og gjenfødt, nyskapt og nydannet. De to sider uttrykker
Paulus slik: "Så er der da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus."(Rom. 8,1) - og dermed sikter han til rettferdiggjørelsen; og: "Dersom
noen er i Kristus, han er en ny skapning, det gamle er forgangent, og alt er blitt nytt" (2. Kor. 5,17) - og dermed sikter han til gjenfødelsen.
Så må jeg si som en gang Ignatius sa overfor doketene: De som sier at Kristus, Guds Sønn, bare har lidt tilsynelatende og som et skinn, de er selv
et tomt skinn. Jeg vil overføre det: de som sier at Guds tilregning i forsoningen og rettferdiggjørelsen er et narrespeil og en innbildning de er selv
narrespeil for en falsk ånd og de er selv fulle av tomme innbildninger om sin egen åvdelighet, men den levende Gud og hans ufattelige nåde i den
enbårne Sønn kjenner de ikke."
(Olav Valen-Sendstad)
fortsettes....
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva er det Gud ved troen på Kristus tilregner synderen? Del 1.
"Vi kommer nå til det siste, store spørsmål vi skal ta frem i denne forbindelse: Hva er det Gud ved troen på Kristus tilregner synderen?
Herpå svarer Paulus med forskjellige uttrykk, hvorav jeg vil få lov å sitere følgende: "Den som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham
regnes hans tro til rettferdighet" (Rom. 4,5).
Dette er foreløpig de viktigste utrykk, men vi skal se også andre. Vi må altså holde det fast som en av evangeliets kostelige perler: det er
synderen i egenskap av SYNDER, altså den UGUDELIGE, som rettferdiggjøres. Det har de færreste lært å tro og regne med, så de fleste på dette punkt
ikke tar Gud alvorlig. Men: det er den ugudelige som TROR, som regnes rettferdig. "Troen regnes til rettferdighet". Betyr nå det at TROEN i seg selv
er en sådan sedelig, religiøs-moralsk tilstand eller akt som behager Gud? Det kan ikke være Skriftens mening, for i så fall måtte jo enhver bli salig
bare han trodde ett eller annet med oppriktighet.
Men at "enhver blir salig i sin tro" er antikristelig løgn. For vi blir salige og rettferdige ved troen på KRISTUS ALENE
(Rom.3,22;4,3). Altså kan det ikke være troens kvalitet (egenskap) eller kvantitet (styrke) som er grunnlag for rettferdiggjørelse, men det er troens
GJENSTAND alt kommer an på: at troen er tro på Kristus og har ham, uansett om det er god og sterk tro eller en ussel og svak tro.
Når Gud "regner troen til rettferdighet", vil da det si at Gud, enten troen er god eller ussel, sterk eller svak regner troen som sådan SOM
RETTFERDIGHET?
Eller m.a.o.: består rettferdiggjørelsen deri at Gud uansett troens egentlige kvalitet og kvantitet regner og anser troen
utover dens faktiske beskaffenhet SOM OM den var fullkommen, og dømmer: Riktignok har denne synder en svak og ufullkommen tro, men jeg vil regne og
anse hans tro for å være fullkommen og god?
Disse spørsmål kan vi bare besvare med et radikalt NEI.
For det heter ingensteds i Skriften at Gud regner troen SOM rettferdighet, men at han regner den TIL rettferdighet. Og det er ikke det samme å regne
som rettferdighet og å regne til rettferdighet. For når det ikke heter at troen regnes SOM rettferdighet, så kan ikke dermed troen være en ny akt
eller gjerning som kommer istedenfor alle andre gjerninger, således at TROEN blir å forstå som en gjerning Gud kan regne SOM rettferdighet. Men når
troen regnes TIL rettferdighet , så må det bety at troen ifølge sin retning og gjenstand kan regnes til rettferdighet. Ved troen regnes og telles vi
så å si INN i rettferdigheten, således at det altså er retningen og gjenstanden i troen som er det helt avgjørende, dvs. KRISTUS. Eller m.a.o. ved
troen regnes vi INN i løftet, INN I troens gjenstand, INN I Kristus. Derav sjønner vi at man ikke av selve uttrykket "troen regnes til rettferdighet"
kan utlede hvori denne rettferdighet består.
For å erkjenne det må vi gripe til andre og klare skriftsteder som handler om den sak." (Olav Valen-Sendstad)
fortsettes....
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva er det Gud ved troen på Kristus tilregner synderen? Del 2.
" Og nå er vi i den stilling at Paulus flere ganger i de nøyaktige ordelag likefrem definerer hvori "rettferdighet uten gjerninger" består: Således
heter det på negativ måte
(Rom. 4,6-8) at det å være rettferdig uten gjerninger er å ha fått sine overtredelser forlatt, sine synder skjult og ikke bli tilregnet sin synd - i
en sum: SYNDERNES FORLATELSE i den reale betydning at synden er tatt bort fra GUDS ÅSYN, og ikke av Gud lenger blir sett som noe der er mellom Gud og
synderen.
Men nå er jo denne siden av rettferdiggjørelsen, som heter syndernes forlatelse, bare den NEGATIVE SIDE, som forteller oss hva som TAS BORT mellom
Gud og oss. Det er klart at hermed kan ikke alt være sagt. For "rettferdighet" er ikke et negativt, men et positivt begrep, og idet Skriften sier at
troen regnes til RETTFERDIGHET, så må den åpenbart ha noe rent positivt for øye, som vi regnes "inn i".
Hva er da den positive rettferdighet som vi tilregnes?
Her svarer Skriften: det er KRISTI RETTFERDIGHET.
For det heter ikke bare negativt: det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus (syndforlatelse), men det heter også positivt: vi
rettferdiggjøres i Kristus ved troen (Ap.gj. 13,39)
og at KRISTUS JESUS er blitt vår rettferdighet (1.Kor.1,30), at vi blir rettferdige for Gud I HAM (2.Kor.5,21). Det heter også at "Kristus er lovens
ende til rettferdighet for hver den som tror" (Rom.10,4) - og med dette ord mener apostelen klart nok at Jesus setter punktum for lovens og
gjerningenes rettferdighet i den hensikt selv å være den rettferdighet Gud regner oss "inn i". Derfor heter det også uttrykkelig at vår rettferdighet
i Kristus ikke er en lovens og gjerningens rettferdighet som vi selv frembringer, men en GAVE VI FÅR av Gud (Fil.3,9), ja at den er "rettferdighetens
nåde og gave"
(Rom.5,17) - hvilket vil si at syndere fremstilles for og erklæres av Gud å være rettferdige VED JESU LYDIGHET
(Rom.5,19).
Det kan av disse ord ikke være tvil om at den rettferdighet vi tilregnes ved troen er JESUS KRISTUS SELV og hans hellige og rettferdige LYDIGHET og
Gudbehagelige LOVOPPFYLLELSE. Og det er heller ikke tvil om at denne vår rettferdighet er en rettferdighet UTENFOR OSS og en ANNEN PERSONS
RETTFERDIGHET, og at at det ikke dreier seg om en rettferdighet som frembringes av mennesker selv eller frembringes ved en guddommelig nådevirkning i
menneskets indre. Det stadfestes ytterligere av de mange bilder i Skriften som sammenligner denne rettferdighet med KLÆR (presteklær, bryllupsklær,
den hjemkomne sønns nye klær; o. lign.; frelsens kledebon og rettferdighetens kappe
(Es. 61,10)." ( Olav Valen-Sendstad )
fortsettes.......
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva er det Gud ved troen på Kristus tilregner synderen? Del 3.
"Da det nå er Jesus Kristus selv som er vår rettferdighet, så vil det jo forståes at Jesu hellige liv og sanne lovoppfyllelse blir tilregnet som vårt
liv og vår lovoppfyllelse - idet HAN tilregnes oss, eller vi regnes "inn i" ham. Vi forstår her at ikke bare Jesu lidelse og død (obedientia passiva)
har stedfortredende betydning, men at han også på stedfortredende måte har levet et hellig liv og oppfylt loven (obedientia activa).
Men dermed står vi tillike overfor et hjertepunkt i evangeliet som i dag bestrides og angripes fra nær sagt alle teologiske hold, også av den
positive teologi."
(Olav Valen-Sendstad)
fortsettes.....
Tillegg:
"Det er falsk å lære at troen ikke henholder seg bare til Kristi lydighet (lovoppfyllelse), men derimot til hans guddommelige natur slik den bor og
virker i oss, og at det er ved denne iboen i oss vår synd blir tildekket for Gud".
( Martin Luther )
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva er det Gud ved troen på Kristus tilregner synderen? Del 4.
"Blant mere kjente positive teologer polemiserer således f.eks. Ole Hallesby sterkt mot den sannhet at vi tilregnes Kristi rettferdighet og
lovoppfyllelse, idet han bestrider at Kristus har oppfylt lover på en STEDFORTREDENDE MÅTE.
Hallesby hevder nemlig at når Luther lærte at Jesus har oppfylt loven på stedfortredende måte, så ble han hengende i middelaldersk tenkemåte. Han
hevder likeledes at når gammelprotestantene lærte at Gud må tilregne synderen fullkommenhet etter loven for å oppta synderen i samfunn med seg, og at
Gud gjør dette ved å tilregne oss Kristi fullkomne lovoppfyllelse, da er det "en tanke som Skriften aldri nevner" og det er en "rest av det
judaistiske syn på rettferdiggjørelsen". Likeså karakteriserer Hallesby det som "den fineste form for judaisme" når Melancton lærte at det å tilregnes
Kristi rettferdighet er det samme som å tilregnes Kristi aktive lydighet og lovoppfyllelse.
Nå er det ingen historisk tvil om at våre reformatorer har ansett denne tilregning av Kristi rettferdighet og lovoppfyllelse som et hjertepunkt i
evangeliet. Det forekommer da temmelig drøyt å karakterisere det punkt hvor reformatorene visste de tok avskjed med både judaismen og
middelalderteologien for et stykke judaisme og middelaldertenkning. Det er en utillatelig TØYING av de teologihistoriske begreper.
Jeg må her få minne om noen grunnleggende sannheter i evangeliet. - det heter at Guds Sønn ble født UNDER LOVEN
(Gal. 4,4), d.e. for å leve under dens krav og innen dens ramme. Og det heter at Jesus kom til verden nettopp i den hensikt å OPPFYLLE LOVEN
(Mt.5,17), hvorfor han jo alt ved sin dåp av Johannes insisterte på å døpes i den hensikt å "fullbringe (oppfylle) all rettferdighet" (Mt. 3,15).
Og nettopp fordi denne lovoppfyllelse var STEDFORTREDENDE, nettopp derfor er vi ved den LØSKJØPT fra lovens frelsesvei (Gal. 3,13: 4,5; Rom. 7,1 f.).
Er Kristi lovoppfyllelse ikke stedfortredende, så er vi heller ikke løskjøpt fra loven, men er fremdeles UNDER LOVEN (Gal. 2,19 f.). -
La oss også følge en annen "tankerekke" i Skriften:
det heter at den rettferdighet for Gud som loven og profetene vitner om er åpenbaret UTEN LOVEN (Rom. 3,21), idet den nemlig er åpenbart i EVANGELIET
(Rom. 1,16 f.). Og Gud VISTE (åpenbarte) sin rettferdighet ved å fremstille Jesus som STEDFORTREDER (Rom. 3,25). Det kan ikke bety noe annet enn at
INNHOLDET av den rettferdighet som bevitnes i lovens fullkommenhetskrav og åpenbares i evangeliet, rent begrepsmessig er det SAMME, men dog med en den
vesentlige forskjell at denne rettferdighet etter loven skal vinnes ved menneskets EGEN GJERNING, mens den etter evangeliet skal FÅES SOM EN GAVE fra
Gud ved en stedfortreder. Og det er da ikke uegentlig ment når det kalles "gave", som om meningen skulle være at evangeliets rettferdighet består i at
Gud driver og virker i synderen så han gjør det gode. Vissnok gjør Gud også det, i helliggjørelsen. Men rettferdiggjørelsens gave er en egentlig gave
som skjenkes helt og udelt, og ikke forstørres eller forminskes: tilregning av Kristus, tiregning av rettferdighet og lovoppfyllelse, tilregning av et
engang for alle fullbrakt verk.
Endelig skal vi huske at Gud har gitt sin lov og mener den alvorlig med ubetinget gyldighet. Og denne ubetingede gyldighet består deri at ett
lovbrudd (og ikke først mange) er nok til å gjøre oss fordømt for Gud (Jak. 2,10). og at det å oppfylle loven i et fullkomment liv er å vinne det
evige liv (Lk. 10,28; Gal. 3,12), mens det å støte an om så i det minste, er å bli forbannet (Gal. 3,10).
Først den som har forstått denne lovens ubetingede gyldighet og tatt den til sitt hjerte i botferdig erkjennelse vil kunne forstå den indre
umulighet i å bli frelst ved gjerninger, og forstå at hvis ikke Guds Sønn stedfortredende har oppfylt den hele lov, så er vi ikke løskjøpt fra loven,
og så er det umulig at vi kan frelses av nåde ved Kristi fullbragte verk, DA VI FØRST MÅTTE OPPFYLLE VÅR DEL AV LOVEN FOR Å KUNNE BLI FRELST."
(Olav Valen-Sendstad)
fortsettes......
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva er det Gud ved troen på Kristus tilregner SYNDEREN? del 5
"Det er naturlig nok at de teologer som bestrider at Jesus har oppfyldt loven på en stedfortredende måte, putter loven inn i frelsesveien igjen, og
endog putter den inn i selve frelsestilegnelsen ved å danne et lovisk begrep for TROEN.
Det ser vi også hos Hallesby: han betegner ikke troen som det sønderknuste hjertes tillit og tilflukt til Guds løfter i Kristus, men som "lydig tillit
og ydmyg underkastelse", og betoner det etiske i troens vesen så sterkt at vi faktisk kommer over i LOVENS begreper ved bestemmelsen av troens vesen.
Andre, intellektuelt betonte teologer, betegner den som FORSANT-HOLDEN. Dette er mer enn teologiske flisespikkerier. For her dreier det seg om
evangeliet som evangelium, og det dreier seg om selve hovedforutsetningen for å kunne tro når man er i syndenød - og dermed selve hovedforutsetningen
for overhodet å bli benådet av Gud: er det sant at vi frelses ved tro uten gjerninger - eller frelses vi ved en tro som selv ER en religiøs-moralsk
gjerning og har en etisk kvalitet? Eller en intellektuell kvalitet? Det er evangeliets livsinteresser og sjelens evighetsinteresse som kommer til
frembrudd i den spørsmålsformulering. Overfor de teologer som gjør troen til en art lovgjerning, kan vi dog på evangeliets grunn sette det paradoks at
Jesus har endog trodd istedenfor synderen (under lovens synspunkt).
La meg sammenfatte alt dette i noen få ord.
Vi har talt om forsoning og rettferdiggjørelse i lys av den guddommelige handle og tenkemåte som heter TILREGNING
(imputatio). Og vi har funnet at på Skriftens grunn må vi fastslå at reformatorene og gammelprotestantene HADDE RETT når de lærte den såkaldte
"imputatio commutativa", d.e. den VEKSELVISE TILREGNING hvorved Kristus og syndere "bytter plass" for Gud:
Kristus kommer i SYNDERES STED, under loven for å leve det liv de var skyldige til, men også for å tilregnes den skyld og bære den dom som hviler
over dem etter Guds hellige vrede - og syndere kommer ved troen inn I KRISTI STED OG STILLING, under Guds behag og til å bli Guds barn av nåde, og for
å ha del i hans rettferdighet og med den å leve under Guds nåde.
I kraft av denne vekselvise tilregning gjelder det nå som evangeliets kjerne og stjerne: alt mitt hører Kristus til - alt hva der hører Kristus til
er mitt. Han tar mitt, og jeg får hans.
Han bærer min synd, og jeg bærer hans rettferdighet for Gud, han er under min dom og forbannelse, og jeg er under hans behag og velsignelse hos Gud.
Om denne evangeliets kjerne og stjerne har jeg skrevet mere utførlig i mine bøker
"Rettferiggjort av tro" og "Ordet og troen".
Det er nødvendig å dra frem nettopp denne nøkkelsannhet i evangeliet, for den holder på å komme ganske vekk i den nåværende, nyprotestantiske
kristenhet. Men kommer denne kjernesannhet vekk fra Kristi menighet, da OPPHØRER VI å være Kristi menighet, og kirken reduseres til en religiøs
institusjon som kan være nok til moralsk folkeoppdragelse, men som ikke lenger kan føde Gud åndelige barn ved evangeliet.
Må Gud forbarme seg over sin arme kirke på jord, og oppvekke i den tjenere og profeter som brenner for evangeliet og ikke er villige til å la
Kristi kors`nåde fordunkle med "vise ord" og religiøst prat uten salt og kraft, og uten evig liv i sitt skjød."
Fra boken "Ordet som aldri kan dø" av Olav Valen-Sendstad
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Protestanter i krise over reformasjonens hovedsak:Rettferdiggjørelse ved tro
Dette er ikke "agurknyheter"!
Legger ut en link til noe som etter min mening er verd å ta en titt på:
http://www.presenttruthmag.com/archive/XLVI/index.htm
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det store hovedemne i Skriften er stedfortredelse
Hei Allan!
Takk for utfordrende og informative innlegg.
Siden eg nemner denne tråden i et annet innlegg passer det muligens å børste støvet av denne.
Som alltid er det best å starte med begynnelsen.
mvh Bror
[Redigert den 28-8-2006 av Bror]
|
|
|
Allan
Medlem
Innlegg: 60
Registrert: 15-8-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Bror,
sorry at jeg ikke har vært obs på denne siden før. Holder nå på å lese igjennom det du skriver/poster.
|
|
|
Allan
Medlem
Innlegg: 60
Registrert: 15-8-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Bror,
jeg har lest igjennom det som er postet her og kanskje kan denne setningen, som du postet, være en oppsumering av det du oppfatter som Bibelens
forkynnelse omkring dette emnet?:
"Vi frelses ved Kristi rettferdighet UTENFOR oss selv - ikke ved en rettferdighet som er iboende vår person."
Mener du at dette er den hele og fulle frelsen, og at å blande noe annet inn i frelsen ikke er bibelsk riktig? Jeg håper jeg har forstått deg rett.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Allan! Svaret er: Ja!
|
|
|
Allan
Medlem
Innlegg: 60
Registrert: 15-8-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for svar!
Min begrunnelse av hvorfor jeg ser meg uenig i en slik uttalelse kan leses her: www.apologetisk.net/forum/viewthread.php?tid=1718
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Allan!
Min begrunnelse for at eg ikke svarte JA,MEN............... finner du her:
Altså, likesom en manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører en manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. (Rom
5,18-19)
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi frelses med en tilregnet rettferdighet som ikke er iboende i vår person, men...
Guds rike består ikke i ord, men i kraft. 1Kor 4:20.
....Men la oss vokte oss for den oppfatningen mange både før og nå har; at det vi har mer enn nok av, er troens forkynnelse. At det vi
mangler, det er læren om helliggjørelse. At det første er nok og tilstrekkelig utlagt. Men at manglene i vår kristendom nå først og fremst
kan rettes opp ved å forkynne lov og helliggjørelse.
Nei, sannheten er fremdeles at det er bare den foraktede "dårskapens forkynnelse", "troens forkynnelse", som gir Ånden. Gir liv og kraft og sann
helliggjørelse. Der gudsfryktens kraft og resultater mangler, der mangler også tro og liv i Kristus. (C.O.Rosenius)
Der gudsfryktens kraft og resultater mangler blir ikke mennesker ledet til hvile i Jesus alene. Troens frukter som først og fremst er
kjærlighet,glede og fred uteblir og også frelsesvissheten. Mennesker søker sin visshet i andre ting. Åndelige manifestasjoner, følelser, kunnskap om
profetier o.s.v. En åndelig loviskhet og moralisme som det tilsynelatende er mulig for det kjødelige menneske å oppfylle er også svært vanlig i mange
religiøse miljøer. Når alt dette andre har et fromt preg og kommer i stedet for troens lydighet som er tillit til Jesu stedfortredergjernig
er frafallet et faktum.
Bror
[Redigert den 17-2-2007 av Bror]
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
